En viktig Debatt!

"Om krig og fred og sånn..."

Av Jofrid H Gjesme

En debatt som dette, diskusjonene omkring denne ABBsaken, vil på den ene eller andre måten være hensiksmessig i forhold til fremtidig strafferettslovgivning, fordi debatten trekker inn flere ulike tanker og forståelser rundt problemstillingen. At det foreligger store uenigheter er bare et bevis på at mennesket er et komplekst vesen, hvor dets handlinger ikke alltid er like lett å forklare eller forstå. I dette øyemed har vi muligheten til å sette søkelyset på våre definisjoner av ulike begreper. Feks definisjonen på "politisk aktivisme", "nødrett", "politisk motivasjon", og andre begreper som trekkes inn når grupperinger eller enkeltmennesker ønsker å gjøre opprør i samfunnet. Hvilke rammer skal man sette for disse begrepene? Hvor skal grensene være i fht begrepet politisk aktivist? I hvilke situasjoner er det reelt å bruke nødrett som argument? Hvor i en straffehandling skal nødrettsbegrepet komme på banen, og likeså hvor skal man se bort i fra å kunne bruke nødretten?

Hvis, la oss si hvem som helst, kan bruke politikk som argument for en uetisk handling, la oss si et eller flere voldshandlinger eller drap. Og fordi vi da må sette saken i en politisk kontekst er vi nødt til å vurdere ugjerningen som politisk motivert, med mulighet for påberoping om nødrett osv. De fleste gærninger har mange argumenter for sine ugjerninger og ikke sjeldent hører vi en "missnøye" i fht samfunnet. Misnøyen kan i tilfeller kanskje være resultat av lav EQ og dårlig tilpasning, men det er likevel mulig å tillegge misnøyen politisk karakter. Og en person med høy IQ trenger ikke ha problemer med å finne politiske argumenter for sin ugjerning!

Problemstillingen er, slik jeg ser den, et spørsmål om hva vi skal definere som en politisk aksjon, politisk motiverte handlinger og bruken av bl.a. nødrett etc. Og hva vi skal kunne definere som galskap, utilregnelige handlinger, virkelighetsbrister og mangel på innsikt i egen og andres verden..

I dette henseende mener jeg at straffelovens §44 og §47 bør reevalueres evt nyanseres mer.

JHG

Hvordan kan ABB påberope seg nødrett for sin drapstokt på Utøya, og samtidig mene at han er fullt tilregnelig?

Av Jofrid H. Gjesme

At ABB påberoper seg nødrett er jo en følge av hans forvridde samfunnsbilde. Å påberope seg nødrett vil si at man handlet i en form for nødverge. Man har gjort en straffbar handling, men pga situasjonen så en seg nødt til å utføre den straffbare handlingen. I et slikt tilfelle kan en tiltalt påberope seg nødrett, dvs at han får straffefritak for en ellers straffbar handling.

Når Lippestad nå på vegne av sin klient påberoper han nødrett, sier jo det noe om ABBs virkelighetsoppfatning. At han følte seg utpekt som en som skulle redde verden og derfor opplevde det som nødvendig å gjøre som han gjorde. Hvordan kan en med skarpladd skytevåpen rettet mot forsvarsløse ungdommer føle seg så truet at han skyter og dreper, og kaller det et nødstilfelle? Blir ikke det litt fjernt fra virkeligheten?

Hvordan kan da Lippestad både påberope ABB nødrett og samtidig si at mannnen er helt tilregnelig? Den ene påstanden undergraver jo den andre..!? At han følte at landet var så truet at han på Utøya måtte skyte og drepe barn og unge, vitner i så fall om hans svekkede virkelighetsforståelse der og da. Og hvis han gjorde som han gjorde for å statuere en motstand mot islamisering av Norge og Europa, da handlet han heller ikke i nødrett! Da var ikke det å skyte og drepe ungdommer på en isolert øy en handling han gjorde fordi han følte dem som en trussel og måtte forsvare seg og Norge..?!

Så hvordan kan man da sidestille disse utfallene, når de nærmest sier det motsatte..? Eller har jeg misforstått helt?

JHG

Til Dommer Wenche E. Arntzen

Aktoratet sin helhetsvurdering og standpunkt om utilregnelighet, vil gagne samfunnet på lengre sikt!

Et eksempel her kan være:

Hitler ble aldri vurdert av noen psykiatriske system, og heller aldri satt spørsmål ved, av "kritikere" på den tiden ( men vi vet jo nå at mannen var/ble gal ). Han fikk muligheten til å landsere sin ideologi, og jobbe iherdig for å få seg selv opp og frem. Verdensherredømme var han mål. Siden ingen stoppet han fikk han derfor fortsette å leve ut sitt "opphøyede" selvbilde, og sin narsissistiske ideologi. Og han fikk folket med seg, stadig fler...



Av Jofrid H. Gjesme

Jeg må si at jeg håper at aktoratet prosederer på utilregnelighet!

..selv om jeg har vært i tvil, selv!

Av Jofrid H. Gjesme

En av grunnene til at jeg nå håper at aktoratet prosederer på utilregneliget, er fordi dette vil ha en kraftigere virkning på den tiltalte. Retten vil kunne "sette presedens" for en samfunnsholdning vi som sosiale vesener bør ha. En slik handling som ABB gjorde, vitner faktisk om en særdeles utilregnelig oppførsel som samfunnsborger. Selv om han visste hva han gjorde. Vi kan ikke mene at det var en mentalt frisk person som tok seg over til Utøya med et arsenal av våpen, og konsekvent begynte å skyte og drepe barn og unge, uskyldige mennesker, en etter en etter en.. At ABB er en intelligent person ja, det kan så tenkes, men at han er mentalt "ute å kjøre", er jo en soleklar sak.
Jeg mener at et utilregnelighetsutfall også vil kunne ha en avskrekkende effekt på andre narsissistiske, fanatiske ideologer, som vi ser det er en tendens til i samfunnet . Å fraskrive ABB tilregneligheten vil være en seier for alle andre enn ABB selv (og noen av hans meningsfeller). De med tendenser til psykelige eller narsissistiske ideologier og holdninger, blir også, på en måte, undergravd, hvis ABB blir erklært "gal" i en psykososial sammenheng. I et samfunnsperspektiv kan en utilregnelighetserklæring derfor også ha en preventiv virkning. Det er ikke like stimulerende for likesinnede å holde med Breivik og den type propaganda, hvis mannen erklæres mentalt utilregnelig..

For min del er det nok bra at det avgjøres nå. Jeg blir jo tullete av dette. Men blir utfallet tilregnelig, og han erklæres frisk, og blir blogger fra fengselet, vil ikke retten ha satt noen form for presedens i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Man kan ikke la slike msk få æren av å bli erklært mentalt tilregnelige. Da godkjenner vi jo at det er en risiko for at sånt skjer i politisk øyemed! Men at det selvfølgelig er galt, og at ja han må i fengsel. For en med narsissistiske personlighetsforstyrrelser vil det være en et mål å sitte "tilregnelig" på cella, for en så stor og bemerket sak. Og mye bedre for et så opphøyet selvbilde, enn å sitte på gutterommet uten å bli sett.. Å bli avslørt som mentalt i ubalanse, ville nok være det værste.. Og derfor også det beste..


    .

IQ vs. EQ

Jeg har gjennom årene dannet meg mange meninger om mye. Dette er basert på både faglig kunnskap og erfaringer, men også min indre følelse/intuisjon. Derfor er innleggene mine ingen fasit. Bare egne tanker og synspunkter. 

En av mine tanker er at IQ og EQ bare har én ting til felles - og det er at de begge er redskaper for å fremme en autonomi hos mennesket. Forskjellen derimot er mer vesentlige. Iq fremmer individet på et isolert plan, mens Eq fremmer individets samhandling med andre mennesker..

Av Jofrid H. Gjesme

Ligger og får ikke sove, grubler for mye. Over ting jeg skriver. Over mine ytringer.. For menneskets psyke er uransakelig. Helt psykt rett og slett! *humor*

Det jeg egentlig vil frem til med dette engasjementet, og hvorfor jeg startet bloggen, er at psykiatri og psykiske tilstander i ulik grad, og strafferetten må få en bredere dialog. Bli mer nyansert i forhold til tilregnelighet- og utilregnelighetsspørsmål. Utilregnelighet bør ikke i seg selv være grunnlag for fravær av fengselstraff. En person kan fungere i dagliglivet, være meget intelligent, men allikevel vise utilregnelighet i visse situasjoner. Likeså kan en person i ubalanse være tilregnelig i et gitt gjerningsøyeblikk.

Intelligens quotient (iq) og emotional quotient (eq) er to forskjellige begreper, men begge begrepene er betegnelser på menneskers autonomi eller evne til adekvat tilpasning. Iq handler om ferdigheter og evne til læring og ta til seg kunnskap osv, mens eq handler om evnen til å forstå egne følelser, og andre mennesker og deres følelser. "Mindfullness"(eng. uttrykk for god eq/forståelse av andre).
Høy iq innebærer ikke at man automatisk har høy eq, og omvent. Det har faktisk ofte vist seg tvert imot. Men den ene kan være god for å skjule mangel på den andre. Feks kan høy iq gjøre deg i stand til å kamuflere sosial utilpassning, fordi du kan ha innlært de sosiale "kodene". På samme måte kan en høy eq kamuflere en lav intelligens, fordi du har en god sosial tilpasningsevne, er morsom, flørtete, vennlig osv. Og slik kan en jo også kamuflere et relativt psykt sinn. Altså at man har høy nok iq til å forstå at man må opptre på en bestemt måte for å kamuflere ens virkelige jeg.

Jeg mener at man må kunne fremstille en persons ugjerninger uten å måtte ta en bastant stilling til om personen er tilregnelig eller ikke i øyeblikket.
Pga dette ENTEN - ELLER higet etter diagnose, kan viktige og relevante opplysninger om sak og person kanskje bli holdt tilbake, eller også kan tilstander overfokuseres. Alt ettersom hvor man vil. Opplysninger eller saken manipuleres og modifiseres etter hvorvidt man ønsker en tilregnelighetserklæring for tiltalte, eller det motsatte. Hvem tjener på å være stemplet som gal? Og hvem tjener på å bli sett på som normal? Et godt forsvar kan klare å manipulere saken i den retning den tiltalte ønsker. Selv et rettskaffent forsvarsapparat trekker i tråder for å vinne sin egen og sin klients sak. Vi er ikke mer moralske en det.

Det jeg vil frem til, er at vi trenger en nytenkning i rettspraksisen. En mer kvalitetssikret, objektiv, upartisk og ikke minst bredere dialog mellom faggrupper. Altså et godt tverrfaglig samarbeid mellom partene som skal evaluere en tiltalt person.


JHG

Vi må våkne opp!

Et innlegg slo meg bakover i dag, da jeg leste overskriften; "ABB vinner hvis han får fengsel!"

Hvordan kan noen snakke om at ABB vinner???

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg leste noen blogginnlegg i dag, så ser jeg et innlegg med overskriften; "ABB vinner hvis han får fengselstraff!" Jeg ble først provosert av overskriften, jeg måtte stoppe å tenke litt. Men at Breivik skulle få bli en vinner i rettsaken, blir jo helt feil! Massemorderen vil ikke vinne en skit om han blir fengslet, tenkte jeg, han er og blir en taper!

Men om man ser alle sidene ved et tilregnelig utfall, og en "vanlig" fenglesstraff, kan man også se at det ligger et stort etisk ansvar i at han blir erklært tilregnelig. Nemlig folkets vitnemål om at han ikke er "gal" og at han som borger ikke er eller var utilregnelig den 22.juli og i tiden han planla disse drapene.

Selvfølgelig ønsker ikke ABB å bli stemplet som noe annet enn "frisk" og tilregnelig! For hvis det skjer at han blir stemplet som"gal", ja da faller jo illusjonen hans i bakken med et brak, foran en skare av tilskuere. Og det blir ganske ensbetydende med at hans "verden" forblir en fantasiverden, sett fra alles (manges) øyne, og han forblir den utilpassede mislykkede.. Han får ikke hedersplass i fengselet, som en "stor og revolusjonær martyr"!
Så dum er ikke ABB, at han ikke skjønner dette. At en utilregnelig konklusjon vil gi et bilde av en desorientert og virkelighetsfjern fyr, som i tillegg har isolert seg over lang tid og blitt selverklært "hærfører" i eget univers. Og dette dataspillet, som han ga seg selv lov å spille et år! Et helt år. I strekk! Dette kan selvfølgelig bare vært et skalkeskjul, men alikevel forteller det om en person som isolerer seg fra "det normale livet". 
I tillegg gikk han i perioder med munnbind for ikke å bli smittet av andres, morens bakterier. Så, at han hadde noen særlig form for menneskelig nærkontakt er vel ikke akkurat å anta. Noe veldig galt var/er det hvert fall med denne personen.

Selvfølgelig kjemper ABB i mot utilregnelighetsstempelet, for å kunne opprettholde "sin egen status". Da kan han også fortsette å dyrke sitt eget selvbilde, vi vet alle hvilken effekt en slik fengselstraff kan ha på folk utenfor murene. Dem som dyrker galskapen. Og dem som dyrker massemordere i fengsel. Tro meg, han får nok av tilhengerer, være seg av ideologiske eller mere perifere grunner.

Når jeg etter å ha tenkt meg om ser tilbake på overskriften om at ABB "vinner" hvis han får fengselstraff fordi han er erklært tilregnelig, da tenker jeg; Ja, jeg er enig! ABB vinner hvis han kjennes tilregnelig og får fengsel, uten noen form for psykiatrisk ettersyn/tilsyn etc! 
Jeg synes ikke vi, noen, kan godta at mennesker som går så på tvers av sammfunnets lover, regler og normer, og gjør seg til "dommer" over sine medmennesker, tilskrives full tilregnelighet! En som ødelegger fellesskapets infrastruktur, logistikk, økonomi og ødelegger livene til mange, mange mennesker, et slikt menneske er ikke et sosialt tilregnelig menneske! Han har utvist en utilregnelighet som bør få strengeste straff. Nettopp fordi han handlet utilregnelig med "overlegg". Han har (sier han selv) hatt stunder der han revurderte planene sine. Veide for og imot. Men hans grandiose selvbilde gjorde at han valgte å gjennomføre ugjerningen. For ham sto det mellom å utføre terror og.. ingenting!
Mye har gått galt når det gjelder denne personen ABB. Jobber, relasjoner, barndom og, ungdom, han mister kontakt med faren ( i en tid som beskrives som en sensitiv periode i forhold til identitetskaping). Jeg tror det er et sammensurium av faktorer som spiller inn i denne utviklingen. Men igjen, valget han tok den 22.juli, var hans eget!

Etter min mening bør ABB få strengest fengselstraff, med en eller annen form for tilleggsbehandling, som et pålagt supplement til fengselstraffen. Det vil gagne alle i samfunnet, om han, som straffedømt i fengsel, får behandling. Og kanskje dermed et mer realistisk syn på seg selv og sine omgivelser!
Det kan ikke utelukkende være et system som sier enten, eller i straffespørsmål. I noen saker bør det absolutt være et både, og!!

JHG

Trenger vi en ny lovgivning ifht strafferett?

Glemmer vi at ABB har drept 77 mennesker, hvor de fleste var barn?

Av Jofrid H. Gjesme


De lærde strides seg imellom, slik at den tiltalte havner i "bakevja" og blir usynlig i denne jakten på en diagnose? Glemmer vi sakens kjerne? At ABB drepte 77 mennesker med overlegg! Det er uansett en så unormal, og straffbar handling, at den egentlig ikke trenger noen fortolkninger.

Hva denne saken presederer, er at vi trenger en ny lovgivning i forhold til strafferett og rettsmedisinske vurderinger.

Sørheim og Husbys konklusjon kontra..

( Et tillegg til mitt forrige innlegg om dagens utspørring av Sørheim og Husby).

Går det an å være utilregnelig uten å være psykisk syk?

Kan man bli så overbevist om sin egen ideologi, at man blir utilregnelig overfor de som ikke har samme overbevisning som en selv? 

Må utilregnelighet være ensbetydende med ikke strafferettslig tilregnelig?

  

I dag heier jeg på Sørheim og Husby

Etter min mening blir psykiaterne Sørheim og Husby utsatt for en heksejakt!!

Av Jofrid H. Gjesme

Hvem er det egentlig som er tiltalt i rettssal 250? Selvfølgelig er ABB en person som er unormal! Og jeg vil si unormal i den forstand at han har et så "stort" bilde av seg selv, at han er utilregnelig. Han så seg selv som en dommer over liv og død. Og han dømte og henrettet flere, 77 mennesker, de fleste barn. Selvfølgelig er mannen utilregnelig i et samfunnsperspektiv! Men selvfølgelig bør han straffes med fengsel, mulig med psykiatrisk behandling som en dagaktivitet.

Lippestad provoserer litt i dag, siden han så iherdig vil legge politikk inn i ABB sin drapsvirksomhet. 

I dag heier jeg på Sørheim og Husby!

Maktovergrep mot tiltalte? Fordi han ikke får snakke til media..?!

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg leser dagens aviser og kommer over overskriften om at ABB mener at han utsettes for et maktovergrep!? What? Jo, fordi mikrofonene til media slås av når han skal forklare seg eller kommentere det som blir sagt. Dette er nå et tema. Fagfolk har lyttet til ABBs klage, og diskuterer nå hvorvidt han berøves muligheten, eller rettigheten til å snakke for åpen scene. Altså er det en diskusjon om det er riktig å slå av mikrofonene. Blir ABB utsatt for  et maktovergrep i retten siden han ikke får den talerstolen han ønsker? Er ikke litt av poenget med en fengslings- og rettsprosess og dom, å frata eller begrense tiltaltes handlefrihet? Begrense hans mulighet for fri utfoldelse? Hvor langt skal vi strekke vårt naive bondesinn? Har snillismen gått oss til hode? Eller forbi?

JHG

Tidsaspektet

Tiden forandrer oss..

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg synes det er rart at det ikke er fokusert mer på tidsperspektivet, i forhold til disse sakkyndigerapportene. Sørheim og Husbys rapport, som har fått mye motstand, ble utarbeidet ganske kort tid etter hendelsen. Da tiltalte fortsatt var i en opphøyet hærførersk "state of mind". Adrenalinet pumpet ennå rundt i blodet og den irrasjonelle "storheten" hans hadde ikke fått "lagt seg" ennå. Ettersom tiden har gått har han nok fått dempet sitt ego noe. Han har vært nødt til å delta i en reel virkelighet, og ikke bare i sin egen fantasiverden. Hans oppførsel kan vel ha forandret seg, eller moderert seg i dette tidsrommet, som en følge av en større distanse til grusomhetene han begikk? Kan dette være en av forklaringene på hvorfor rapportene er så forskjellige...?
Et fullt tilregnelig menneske kan vel kunne virke ganske psykisk ubalansert, paranoid og til og med psykotisk, etter å ha utført en slik handling som tiltalte gjorde? Men det betyr jo ikke at han ikke skal stilles til ansvar for sine handlinger..?!!  

 Jofrid H. Gjesme

ABBrettsaken - en rettferdig prosess eller en farse?

Fremstår retten som litt for "folkelig" ? 

Av Jofrid H. Gjesme

Med folkelig mener jeg uprofesjonell, naiv og (litt for)demokratisk. Det kan virke som vi (som stat) så inderlig vil være, og fremstå, som snille og rettferdige. "Vi vet jo at det ikke går an å være så grusom uten å være veldig syk", ikke i Norge hvert fall! Det er de amerikanske massemorderne og de muslimske terroristene som er så ondskapsfulle. Eller? Hvorfor kan vi ikke tro at norske massemordere er "friske" og  gjør drap med "overlegg"? Vi trekker inn Liberia og England, og folk tiltalte har snakket med. Hvorfor? Er det fordi disse menneskene kan ha påvirket ham? Eller fordi de kanskje er av samme ulla som tiltalte, og vi er redde for deres virksomhet? Har "den store ABB" kontakter i innland og utland som kan true oss? Neppe!

Selv har jeg en oppfatning av denne mannen. Diamanthandel, forsøk på nettverksbygging etc, ja det tror jeg har er i stand til. Men er andre villige til å bruke ham som en reell "partner in crime" eller i terrorangrep? 
ABB har reist rundt alene og snakket med folk om alt og ingenting, sett på diamanter og våpen. Han har "sett" på seg selv som en storkar fra Norge, med større betydning og mer politisk innflytelse enn han i virkeligheten har..! For han har jo ingen.
Hvorfor er han alltid alene? "Hærførere" er sjelden alene i sitt arbeid, de har ofte partnere, beundrere og undersåtter som engasjerer seg i lederens virke. Så hvorfor er det ingen som stiller opp for ABB, nå som han trenger et forsvar og eventuelle likemenn? Har han ingen? Ingen med innflytelse, hvert fall. Ingen, som med klar tale kan stå inne for noen av organisasjonene han snakker om, heller ikke Knights Templar eller andre "riddere av små runde bord".. 

Dette har blitt et jag etter prestisje for fagfolk. Psykiatere, sosiologer, samfunnsforskere, og you name it, soler seg i rettsalen og i debattene. Og alle får de snakke for åpen scene, om hva de mener og om hva de tror.
Denne rettsaken som startet med en faglig og profesjonell verdighet, begynner mer og mer å likne en farse..  

Av Jofrid H. Gjesme   

     

Tilregnelig eller ikke? I psykologisk eller i strafferettslig forstand?

Hvilken betydning har det å være utilregnelig, - at en person ikke er tilregnelig?

Av Jofrid H. Gjesme

Begrepet er vel laget for å fastslå en persons mentale tilstand og autonomi, dvs evne til å handle selvstendig, i en gitt situasjon. Og dette betyr ikke enten eller. Nyansene mellom å være tilregnelig og utilregnelig er jo mange. Begrepet belyser en persons evne til å være selvhjulpen, helt, delvis eller helt fraværende. I psykiatrien brukes det for å vurdere behov for tilsyn, behandling, innleggelse, medisinering etc for den enkelte pasient.

I rettslig forstand er det helt klart svart eller hvitt. Enten eller. Tilregnelig = du vet hva du gjør og kan straffes med fengsel. Utilregnelig = du visste ikke hva du gjorde og kan dermed ikke stilles til ansvar for handlingen, og kan ikke straffes med fengsel.

Spørsmålet mitt er da: Hvorfor bruker retten psykiatriens tilnærming, ved straffetilregnelighetsspørsmål? Det kan da ikke gagne noen parter i saken!? 

Mange vil nok si at ABB er tilregnelig, og bør/må derfor straffes med fengsel. Men i en psykososial sammenheng vil nok flere si at denne mannen er helt utilregnelig, "fare out", psyko og er til fare for samfunnet. Altså at han er så utilregnelig at han må fjernes fra gata umiddelbart. Dermed sier man også at han ikke kan straffes med fengsel, men trenger behandling. Dette viser hvordan den samme situasjonen kan ses fra ulike synspunkt, og at det nesten kan bli tilfeldig hva utfallet blir. Defor er det jo viktig at strafferett og psykiatri får en ny debatt om straffetilregnelighet..   

Jofrid H. Gjesme  

Tilregnelig vs Utilregnelig - Ideologi vs Lyst

Trenger ondskap alltid en diagnose?

Av  Jofrid H. Gjesme

Det skjedde noe, som ikke forandret Norge, men som satte den norske stat i en ny og fremmed situasjon. Det norske folk ble over natten til en enhet, som i en respektfull stillhet sørget over alle de drepte og etterlatte etter 22.juli. Med rosetog og kjærlighet demonstrerte vi vår forakt overfor det mennesket som gjorde de grusomste og uforståelige handlinger, julidagen i 2011.


Mennesket bak denne grusomheten ble pågrepet, arrestert, avhørt og analysert. Og påtalemyndigheten gjennomgår nå den største og mest omfattende rettsaken i norgeshistorien i senere tid. Og folket vil, og har også muligheten til å følge denne rettsprosessen. Noe annet ville skapt furore. Helst ville vi sett ham i gapestokk på torget, men tiden vi lever i krever at vi oppfører oss sivilisert og behandler tiltalte med verdighet. Greit nok! Da kan ingen si noe på rettsprosessen senere, og en rettferdig rettegang gjelder for alle, uansett ugjerningen som er begått. 


I denne saken, som i andre saker, er det lagt mye vekt på personvern av den tiltalte. Sakkyndige, med viktige elementer fra hans liv, fritas fra vitneboksen pga personvernet. Mor fritas som vitne pga dårlig helse og personvernet, og gamle opplysninger føres ikke for retten pga "forelding" og personvernet, etc. På den annen side innkalles flere sakkyndige, psykiatere og professorer, som alle skal få lov å påpeke egne meninger og synsinger om den tiltalte. Altså fraskrives flere faktiske opplysninger om tiltalte pga personvernet og taushetsplikt etc, mens det gis rom for hypoteser i haugetall for å "belyse" saken. Det analyseres opp og i mente, diagnoser diskuteres frem og tilbake og frem igjen, ikke minst har dette tilregnelighetsspørsmålet fått folks engasjement til å blomstre. Kraftig!


Min tanke rundt dette er: Har folket nytte av all denne hypotetiske informasjonen? Kunne de sakkyndiges diskusjoner hatt et annet forum enn i rettsalen? Er vi for opptatte av begrepet u-/tilregnelighet? Hva har gjerningsmannens samfunnsideologi med massakren av 77 uskyldige mennesker å gjøre? Bortsett fra at det belyser hans "ønskelige" verdensbilde, satt i et snevert perspektiv! Gjør fagfolkene denne saken mer komplisert enn den strengt tatt er?


Jeg tror det er vanskelig å akseptere at en slik handling ikke trenger noen spesefikk ICD-10 diagnose (med.diagnosesystem). Det er ikke alltid det finnes en forståelig forklaring på hvorfor folk dreper folk. Noen drives av lyst,  av hevn, av irritasjon, andre av ideologier, andre igjen begår drap fordi de har liten eller ingen impulskontroll, generelt eller i øyeblikket. Mangel på evne til empati og samvittighet gjør det også mye enklere å drepe av mindre grunner. Det finnes mange varianter av drapsmenn. Er det så utenkelig at tiltalte i denne saken hadde en lyst til å drepe? I sin opplevelse av utilhørighet, ikke å "passe inn" eller "finne sin plass" i samfunnet, kunne han ha opparbeidet et hat eller en irritasjon overfor omgivelsene som gjorde han istand til å drepe? Hvis det foreligger grunnleggende narsissistiske personlighetstrekk kan bildet man danner seg av andre bli ganske negativt og snevert. Den egosentriske tilstanden skaper gjerne konfliktfylte relasjoner. Ved langvarig sosial isolasjon, med fokus på egen perfeksjon og selvopphøyelse, blir gjerne andre mennesker degradert til mindreverdige og ubetydelige. Det er han selv mot resten av "verden"( I dette tilfellet, i flg tiltalte, mot Norge, kulturmarxistene, sosialister etc). Kunne det vært så enkelt som at narsissisten i ham trengte et "mandat" for ugjerningen for å fremheve sin egen genialitet, men at selve handlingen dreide seg mer om hans lyst til å drepe? At higen etter overtak på samfunnet og hevnen over å ikke passe inn, førte til en lang og planlagt prosess mot et eget mål, nemlig å skyte og drepe mennesker? Rett og slett fordi han irriterte seg over det menneskelige fellesskapet som ikke "så" hans selvskrevne genialitet??


Går det ikke an å si at hans hat og irritasjon overfor andre mennesker og samfunnet, gjorde ham til en massedrapsmann? Og så straffer vi ham deretter..!?



Jofrid H. Gjesme