Tilregnelig eller ikke? I psykologisk eller i strafferettslig forstand?

Hvilken betydning har det å være utilregnelig, - at en person ikke er tilregnelig?

Av Jofrid H. Gjesme

Begrepet er vel laget for å fastslå en persons mentale tilstand og autonomi, dvs evne til å handle selvstendig, i en gitt situasjon. Og dette betyr ikke enten eller. Nyansene mellom å være tilregnelig og utilregnelig er jo mange. Begrepet belyser en persons evne til å være selvhjulpen, helt, delvis eller helt fraværende. I psykiatrien brukes det for å vurdere behov for tilsyn, behandling, innleggelse, medisinering etc for den enkelte pasient.

I rettslig forstand er det helt klart svart eller hvitt. Enten eller. Tilregnelig = du vet hva du gjør og kan straffes med fengsel. Utilregnelig = du visste ikke hva du gjorde og kan dermed ikke stilles til ansvar for handlingen, og kan ikke straffes med fengsel.

Spørsmålet mitt er da: Hvorfor bruker retten psykiatriens tilnærming, ved straffetilregnelighetsspørsmål? Det kan da ikke gagne noen parter i saken!? 

Mange vil nok si at ABB er tilregnelig, og bør/må derfor straffes med fengsel. Men i en psykososial sammenheng vil nok flere si at denne mannen er helt utilregnelig, "fare out", psyko og er til fare for samfunnet. Altså at han er så utilregnelig at han må fjernes fra gata umiddelbart. Dermed sier man også at han ikke kan straffes med fengsel, men trenger behandling. Dette viser hvordan den samme situasjonen kan ses fra ulike synspunkt, og at det nesten kan bli tilfeldig hva utfallet blir. Defor er det jo viktig at strafferett og psykiatri får en ny debatt om straffetilregnelighet..   

Jofrid H. Gjesme