Tilregnelig vs Utilregnelig - Ideologi vs Lyst

Trenger ondskap alltid en diagnose?

Av  Jofrid H. Gjesme

Det skjedde noe, som ikke forandret Norge, men som satte den norske stat i en ny og fremmed situasjon. Det norske folk ble over natten til en enhet, som i en respektfull stillhet sørget over alle de drepte og etterlatte etter 22.juli. Med rosetog og kjærlighet demonstrerte vi vår forakt overfor det mennesket som gjorde de grusomste og uforståelige handlinger, julidagen i 2011.


Mennesket bak denne grusomheten ble pågrepet, arrestert, avhørt og analysert. Og påtalemyndigheten gjennomgår nå den største og mest omfattende rettsaken i norgeshistorien i senere tid. Og folket vil, og har også muligheten til å følge denne rettsprosessen. Noe annet ville skapt furore. Helst ville vi sett ham i gapestokk på torget, men tiden vi lever i krever at vi oppfører oss sivilisert og behandler tiltalte med verdighet. Greit nok! Da kan ingen si noe på rettsprosessen senere, og en rettferdig rettegang gjelder for alle, uansett ugjerningen som er begått. 


I denne saken, som i andre saker, er det lagt mye vekt på personvern av den tiltalte. Sakkyndige, med viktige elementer fra hans liv, fritas fra vitneboksen pga personvernet. Mor fritas som vitne pga dårlig helse og personvernet, og gamle opplysninger føres ikke for retten pga "forelding" og personvernet, etc. På den annen side innkalles flere sakkyndige, psykiatere og professorer, som alle skal få lov å påpeke egne meninger og synsinger om den tiltalte. Altså fraskrives flere faktiske opplysninger om tiltalte pga personvernet og taushetsplikt etc, mens det gis rom for hypoteser i haugetall for å "belyse" saken. Det analyseres opp og i mente, diagnoser diskuteres frem og tilbake og frem igjen, ikke minst har dette tilregnelighetsspørsmålet fått folks engasjement til å blomstre. Kraftig!


Min tanke rundt dette er: Har folket nytte av all denne hypotetiske informasjonen? Kunne de sakkyndiges diskusjoner hatt et annet forum enn i rettsalen? Er vi for opptatte av begrepet u-/tilregnelighet? Hva har gjerningsmannens samfunnsideologi med massakren av 77 uskyldige mennesker å gjøre? Bortsett fra at det belyser hans "ønskelige" verdensbilde, satt i et snevert perspektiv! Gjør fagfolkene denne saken mer komplisert enn den strengt tatt er?


Jeg tror det er vanskelig å akseptere at en slik handling ikke trenger noen spesefikk ICD-10 diagnose (med.diagnosesystem). Det er ikke alltid det finnes en forståelig forklaring på hvorfor folk dreper folk. Noen drives av lyst,  av hevn, av irritasjon, andre av ideologier, andre igjen begår drap fordi de har liten eller ingen impulskontroll, generelt eller i øyeblikket. Mangel på evne til empati og samvittighet gjør det også mye enklere å drepe av mindre grunner. Det finnes mange varianter av drapsmenn. Er det så utenkelig at tiltalte i denne saken hadde en lyst til å drepe? I sin opplevelse av utilhørighet, ikke å "passe inn" eller "finne sin plass" i samfunnet, kunne han ha opparbeidet et hat eller en irritasjon overfor omgivelsene som gjorde han istand til å drepe? Hvis det foreligger grunnleggende narsissistiske personlighetstrekk kan bildet man danner seg av andre bli ganske negativt og snevert. Den egosentriske tilstanden skaper gjerne konfliktfylte relasjoner. Ved langvarig sosial isolasjon, med fokus på egen perfeksjon og selvopphøyelse, blir gjerne andre mennesker degradert til mindreverdige og ubetydelige. Det er han selv mot resten av "verden"( I dette tilfellet, i flg tiltalte, mot Norge, kulturmarxistene, sosialister etc). Kunne det vært så enkelt som at narsissisten i ham trengte et "mandat" for ugjerningen for å fremheve sin egen genialitet, men at selve handlingen dreide seg mer om hans lyst til å drepe? At higen etter overtak på samfunnet og hevnen over å ikke passe inn, førte til en lang og planlagt prosess mot et eget mål, nemlig å skyte og drepe mennesker? Rett og slett fordi han irriterte seg over det menneskelige fellesskapet som ikke "så" hans selvskrevne genialitet??


Går det ikke an å si at hans hat og irritasjon overfor andre mennesker og samfunnet, gjorde ham til en massedrapsmann? Og så straffer vi ham deretter..!?



Jofrid H. Gjesme