Ja, la oss kalle en spade for en spade, og en massemorder en massemorder!

Dette startet som en kommentar til en kommentar til et innlegg jeg hadde i Dagsavisen meninger, der jeg begrunner hvorfor jeg velger å se saken i et ikke-politisk perspektiv.

Av Jofrid H Gjesme

Jeg sier ikke at jeg velger å ikke se den politiske siden av saken, men at jeg velger å se den ikke-politiske siden av saken. Og hvorfor jeg gjør det, er rett og slett fordi jeg synes den ikke-politiske siden veier tyngst, og har størst betydning!

Det hadde ikke vært noen straffesak uten drapene i Oslo og på Utøya. Jeg mener at her er det denne ikke-politiske handlingen som bør få oppmerksomheten. Nemlig at ABB kledde seg ut, dro til en "øde" øy og skøyt og drepte de menneskene han så, en etter en. Uskyldige og intetanende gutter og jenter, de fleste var barn og ungdommer som var skoleelever og studenter, sønner, døtre og foreldre.. Han lurte dem til å samle seg så han kunne treffe fler og spare skudd, som om det hele var en egen oppgradering av et videospill!

Jeg synes det er rart, om ikke guffent, at det er hans politiske syn og ideologi som er den store diskusjonen. At det er psykiatri inne i bildet er en selvsagt sak i mine øyne, selv om det har vært og er en umulig oppgave å stadfeste noen konkret diagnose. Men her må man inn i ABBs hode og prøve å forstå, ikke minst for å lære for å være mer forberedt skulle slikt skje igjen. Rapporter, fagfolk, kommisjoner og ikke minst media har gjort at folk har mista tilliten til psykiatrien, og hakker på dem med argumenter som ligger lengst fra ens egen tankegang og rettsoppfatning. Sørheim og Husby har blitt en hakkestokk for folk i gata og andre sakkyndige. Og det bare fordi de mener å ha sett at ABB er utilregnelig.

Hvis vi hadde sett bort i fra strafferettslov og paragrafer, men tar det til et menneskelig nivå, ser vi ikke da at denne mannen er full av vrangforestillinger og har hatt en helt uadekvat sosial livsførsel? (iflg blant annet morens samtaler med politiet) Han klarer ikke å snakke sammenhengende, men hopper fra det ene, til det andre og tilbake til kulturmarksister - og multikulturalisme - strofer som nesten virker innøvd og pugget. Vi har jo hørt et bortimot mantra fra ABB om hans politiske syn. Men etter å ha vært så engasjert i denne ideologien i så mange år og vært kommandør og ja, til og med en utvalgt til å skrive ideologiens antiislamistiske kamphistorie pga sitt glohete politiske engasjement, er det ikke litt merkelig at han ikke har hatt en mer utfyllende og sammenhengende argumentasjon for sitt syn? Han var helt nødt til å ha et eget skriv han kunne lese opp i innledningen av rettsaken!? Han sa til og med selv ved spørsmål ang sitt arbeid, at "..nei det kan jeg dessverre ikke svare på, jeg har ikke papirene mine her, jeg kan ikke huske alt sånt.. " noe i den duren.

Burde ikke denne "aktivisten" "brenne" så mye for saken at kan klarte å argumentere for sin livsfilosofi og politikk, uten manus? ( ..etter en så iherdig politisk virksomhet, mener jeg?) Hvorfor hører vi dette "mantraet" hele tiden, og ingen klar egenforståelse av ideologien som helhet?! Det er jo det samme som går igjen hos tilhørerne også, at ingen egentlig skjønner helt hvor han kommer fra og hvor han er på vei. Spørsmålet er, skjønner han det selv?Var det kanskje slik at disse artiklene om ridderordener og korstog, som han leste på internett, ganske enkelt ble et "oppheng", på godt norsk.. En mandig, heltemodig tanke.. som utviklet seg til galskap.

Han begynte å klippe og lime dette kompendiet, og så ting som klarere jo mer han litteratur han fant som passende i hans bilde. Til galskapen tok overhånd. Men i hans verden var dette verdensbildet han hadde satt sammen, oppløftende for ham selv. Han følte seg jo som skapt for rollen som en ekte korsfarer. I hans øyne sikkert veldig lik Sigurd Jorsalfaret og de gutta. Og jo mer han fordypet seg i korsfarerne og korstogene mot muslimene (tyrkere da) som startet i ca år 1000 e.kr, desto mer forsto han at han, som hånd i hanske, passet inn som hærfører / ridder / kommandant i korstog.

Det var storheten som grep hans oppmerksomhet mest, er min tanke. Og ja, det passet også godt inn i "operasjonen" hans at det fortsatt var muslimene som var fienden for ideologien om et rent kristent Norge har opptatt han hele veien. Kan det være at det er først når han setter dette i sammenheng med hans eget "kall" eller oppdrag, at dette enorme storhetsbildet av ham selv som en visjonær hærfører i eget korstog kommer for fullt inn i hodet hans? Han har nå en enorm "oppgave" foran seg og ellers ikke særlig mye som opptar ham i livet. I hans øyne, slik han ser sin egen grandiositet, er utfallet " å overgi seg og havne i fengsel for noe stort og bemerket"- senario helt perfekt! Kan dette være en tanke? Og at tanken hans om at det er noen der ute som ville se på ham som den perfekte martyr var blitt viktigere enn alt annet...?
Dette er selvfølgelig mine egne tanker om saken ABB. Men for det...

JHG

Hvordan kan ABB påberope seg nødrett for sin drapstokt på Utøya, og samtidig mene at han er fullt tilregnelig?

Av Jofrid H. Gjesme

At ABB påberoper seg nødrett er jo en følge av hans forvridde samfunnsbilde. Å påberope seg nødrett vil si at man handlet i en form for nødverge. Man har gjort en straffbar handling, men pga situasjonen så en seg nødt til å utføre den straffbare handlingen. I et slikt tilfelle kan en tiltalt påberope seg nødrett, dvs at han får straffefritak for en ellers straffbar handling.

Når Lippestad nå på vegne av sin klient påberoper han nødrett, sier jo det noe om ABBs virkelighetsoppfatning. At han følte seg utpekt som en som skulle redde verden og derfor opplevde det som nødvendig å gjøre som han gjorde. Hvordan kan en med skarpladd skytevåpen rettet mot forsvarsløse ungdommer føle seg så truet at han skyter og dreper, og kaller det et nødstilfelle? Blir ikke det litt fjernt fra virkeligheten?

Hvordan kan da Lippestad både påberope ABB nødrett og samtidig si at mannnen er helt tilregnelig? Den ene påstanden undergraver jo den andre..!? At han følte at landet var så truet at han på Utøya måtte skyte og drepe barn og unge, vitner i så fall om hans svekkede virkelighetsforståelse der og da. Og hvis han gjorde som han gjorde for å statuere en motstand mot islamisering av Norge og Europa, da handlet han heller ikke i nødrett! Da var ikke det å skyte og drepe ungdommer på en isolert øy en handling han gjorde fordi han følte dem som en trussel og måtte forsvare seg og Norge..?!

Så hvordan kan man da sidestille disse utfallene, når de nærmest sier det motsatte..? Eller har jeg misforstått helt?

JHG

Til Dommer Wenche E. Arntzen

Aktoratet sin helhetsvurdering og standpunkt om utilregnelighet, vil gagne samfunnet på lengre sikt!

Et eksempel her kan være:

Hitler ble aldri vurdert av noen psykiatriske system, og heller aldri satt spørsmål ved, av "kritikere" på den tiden ( men vi vet jo nå at mannen var/ble gal ). Han fikk muligheten til å landsere sin ideologi, og jobbe iherdig for å få seg selv opp og frem. Verdensherredømme var han mål. Siden ingen stoppet han fikk han derfor fortsette å leve ut sitt "opphøyede" selvbilde, og sin narsissistiske ideologi. Og han fikk folket med seg, stadig fler...



Av Jofrid H. Gjesme

Jeg må si at jeg håper at aktoratet prosederer på utilregnelighet!

..selv om jeg har vært i tvil, selv!

Av Jofrid H. Gjesme

En av grunnene til at jeg nå håper at aktoratet prosederer på utilregneliget, er fordi dette vil ha en kraftigere virkning på den tiltalte. Retten vil kunne "sette presedens" for en samfunnsholdning vi som sosiale vesener bør ha. En slik handling som ABB gjorde, vitner faktisk om en særdeles utilregnelig oppførsel som samfunnsborger. Selv om han visste hva han gjorde. Vi kan ikke mene at det var en mentalt frisk person som tok seg over til Utøya med et arsenal av våpen, og konsekvent begynte å skyte og drepe barn og unge, uskyldige mennesker, en etter en etter en.. At ABB er en intelligent person ja, det kan så tenkes, men at han er mentalt "ute å kjøre", er jo en soleklar sak.
Jeg mener at et utilregnelighetsutfall også vil kunne ha en avskrekkende effekt på andre narsissistiske, fanatiske ideologer, som vi ser det er en tendens til i samfunnet . Å fraskrive ABB tilregneligheten vil være en seier for alle andre enn ABB selv (og noen av hans meningsfeller). De med tendenser til psykelige eller narsissistiske ideologier og holdninger, blir også, på en måte, undergravd, hvis ABB blir erklært "gal" i en psykososial sammenheng. I et samfunnsperspektiv kan en utilregnelighetserklæring derfor også ha en preventiv virkning. Det er ikke like stimulerende for likesinnede å holde med Breivik og den type propaganda, hvis mannen erklæres mentalt utilregnelig..

For min del er det nok bra at det avgjøres nå. Jeg blir jo tullete av dette. Men blir utfallet tilregnelig, og han erklæres frisk, og blir blogger fra fengselet, vil ikke retten ha satt noen form for presedens i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Man kan ikke la slike msk få æren av å bli erklært mentalt tilregnelige. Da godkjenner vi jo at det er en risiko for at sånt skjer i politisk øyemed! Men at det selvfølgelig er galt, og at ja han må i fengsel. For en med narsissistiske personlighetsforstyrrelser vil det være en et mål å sitte "tilregnelig" på cella, for en så stor og bemerket sak. Og mye bedre for et så opphøyet selvbilde, enn å sitte på gutterommet uten å bli sett.. Å bli avslørt som mentalt i ubalanse, ville nok være det værste.. Og derfor også det beste..


    .

IQ vs. EQ

Jeg har gjennom årene dannet meg mange meninger om mye. Dette er basert på både faglig kunnskap og erfaringer, men også min indre følelse/intuisjon. Derfor er innleggene mine ingen fasit. Bare egne tanker og synspunkter. 

En av mine tanker er at IQ og EQ bare har én ting til felles - og det er at de begge er redskaper for å fremme en autonomi hos mennesket. Forskjellen derimot er mer vesentlige. Iq fremmer individet på et isolert plan, mens Eq fremmer individets samhandling med andre mennesker..

Av Jofrid H. Gjesme

Ligger og får ikke sove, grubler for mye. Over ting jeg skriver. Over mine ytringer.. For menneskets psyke er uransakelig. Helt psykt rett og slett! *humor*

Det jeg egentlig vil frem til med dette engasjementet, og hvorfor jeg startet bloggen, er at psykiatri og psykiske tilstander i ulik grad, og strafferetten må få en bredere dialog. Bli mer nyansert i forhold til tilregnelighet- og utilregnelighetsspørsmål. Utilregnelighet bør ikke i seg selv være grunnlag for fravær av fengselstraff. En person kan fungere i dagliglivet, være meget intelligent, men allikevel vise utilregnelighet i visse situasjoner. Likeså kan en person i ubalanse være tilregnelig i et gitt gjerningsøyeblikk.

Intelligens quotient (iq) og emotional quotient (eq) er to forskjellige begreper, men begge begrepene er betegnelser på menneskers autonomi eller evne til adekvat tilpasning. Iq handler om ferdigheter og evne til læring og ta til seg kunnskap osv, mens eq handler om evnen til å forstå egne følelser, og andre mennesker og deres følelser. "Mindfullness"(eng. uttrykk for god eq/forståelse av andre).
Høy iq innebærer ikke at man automatisk har høy eq, og omvent. Det har faktisk ofte vist seg tvert imot. Men den ene kan være god for å skjule mangel på den andre. Feks kan høy iq gjøre deg i stand til å kamuflere sosial utilpassning, fordi du kan ha innlært de sosiale "kodene". På samme måte kan en høy eq kamuflere en lav intelligens, fordi du har en god sosial tilpasningsevne, er morsom, flørtete, vennlig osv. Og slik kan en jo også kamuflere et relativt psykt sinn. Altså at man har høy nok iq til å forstå at man må opptre på en bestemt måte for å kamuflere ens virkelige jeg.

Jeg mener at man må kunne fremstille en persons ugjerninger uten å måtte ta en bastant stilling til om personen er tilregnelig eller ikke i øyeblikket.
Pga dette ENTEN - ELLER higet etter diagnose, kan viktige og relevante opplysninger om sak og person kanskje bli holdt tilbake, eller også kan tilstander overfokuseres. Alt ettersom hvor man vil. Opplysninger eller saken manipuleres og modifiseres etter hvorvidt man ønsker en tilregnelighetserklæring for tiltalte, eller det motsatte. Hvem tjener på å være stemplet som gal? Og hvem tjener på å bli sett på som normal? Et godt forsvar kan klare å manipulere saken i den retning den tiltalte ønsker. Selv et rettskaffent forsvarsapparat trekker i tråder for å vinne sin egen og sin klients sak. Vi er ikke mer moralske en det.

Det jeg vil frem til, er at vi trenger en nytenkning i rettspraksisen. En mer kvalitetssikret, objektiv, upartisk og ikke minst bredere dialog mellom faggrupper. Altså et godt tverrfaglig samarbeid mellom partene som skal evaluere en tiltalt person.


JHG

Vi må våkne opp!

Et innlegg slo meg bakover i dag, da jeg leste overskriften; "ABB vinner hvis han får fengsel!"

Hvordan kan noen snakke om at ABB vinner???

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg leste noen blogginnlegg i dag, så ser jeg et innlegg med overskriften; "ABB vinner hvis han får fengselstraff!" Jeg ble først provosert av overskriften, jeg måtte stoppe å tenke litt. Men at Breivik skulle få bli en vinner i rettsaken, blir jo helt feil! Massemorderen vil ikke vinne en skit om han blir fengslet, tenkte jeg, han er og blir en taper!

Men om man ser alle sidene ved et tilregnelig utfall, og en "vanlig" fenglesstraff, kan man også se at det ligger et stort etisk ansvar i at han blir erklært tilregnelig. Nemlig folkets vitnemål om at han ikke er "gal" og at han som borger ikke er eller var utilregnelig den 22.juli og i tiden han planla disse drapene.

Selvfølgelig ønsker ikke ABB å bli stemplet som noe annet enn "frisk" og tilregnelig! For hvis det skjer at han blir stemplet som"gal", ja da faller jo illusjonen hans i bakken med et brak, foran en skare av tilskuere. Og det blir ganske ensbetydende med at hans "verden" forblir en fantasiverden, sett fra alles (manges) øyne, og han forblir den utilpassede mislykkede.. Han får ikke hedersplass i fengselet, som en "stor og revolusjonær martyr"!
Så dum er ikke ABB, at han ikke skjønner dette. At en utilregnelig konklusjon vil gi et bilde av en desorientert og virkelighetsfjern fyr, som i tillegg har isolert seg over lang tid og blitt selverklært "hærfører" i eget univers. Og dette dataspillet, som han ga seg selv lov å spille et år! Et helt år. I strekk! Dette kan selvfølgelig bare vært et skalkeskjul, men alikevel forteller det om en person som isolerer seg fra "det normale livet". 
I tillegg gikk han i perioder med munnbind for ikke å bli smittet av andres, morens bakterier. Så, at han hadde noen særlig form for menneskelig nærkontakt er vel ikke akkurat å anta. Noe veldig galt var/er det hvert fall med denne personen.

Selvfølgelig kjemper ABB i mot utilregnelighetsstempelet, for å kunne opprettholde "sin egen status". Da kan han også fortsette å dyrke sitt eget selvbilde, vi vet alle hvilken effekt en slik fengselstraff kan ha på folk utenfor murene. Dem som dyrker galskapen. Og dem som dyrker massemordere i fengsel. Tro meg, han får nok av tilhengerer, være seg av ideologiske eller mere perifere grunner.

Når jeg etter å ha tenkt meg om ser tilbake på overskriften om at ABB "vinner" hvis han får fengselstraff fordi han er erklært tilregnelig, da tenker jeg; Ja, jeg er enig! ABB vinner hvis han kjennes tilregnelig og får fengsel, uten noen form for psykiatrisk ettersyn/tilsyn etc! 
Jeg synes ikke vi, noen, kan godta at mennesker som går så på tvers av sammfunnets lover, regler og normer, og gjør seg til "dommer" over sine medmennesker, tilskrives full tilregnelighet! En som ødelegger fellesskapets infrastruktur, logistikk, økonomi og ødelegger livene til mange, mange mennesker, et slikt menneske er ikke et sosialt tilregnelig menneske! Han har utvist en utilregnelighet som bør få strengeste straff. Nettopp fordi han handlet utilregnelig med "overlegg". Han har (sier han selv) hatt stunder der han revurderte planene sine. Veide for og imot. Men hans grandiose selvbilde gjorde at han valgte å gjennomføre ugjerningen. For ham sto det mellom å utføre terror og.. ingenting!
Mye har gått galt når det gjelder denne personen ABB. Jobber, relasjoner, barndom og, ungdom, han mister kontakt med faren ( i en tid som beskrives som en sensitiv periode i forhold til identitetskaping). Jeg tror det er et sammensurium av faktorer som spiller inn i denne utviklingen. Men igjen, valget han tok den 22.juli, var hans eget!

Etter min mening bør ABB få strengest fengselstraff, med en eller annen form for tilleggsbehandling, som et pålagt supplement til fengselstraffen. Det vil gagne alle i samfunnet, om han, som straffedømt i fengsel, får behandling. Og kanskje dermed et mer realistisk syn på seg selv og sine omgivelser!
Det kan ikke utelukkende være et system som sier enten, eller i straffespørsmål. I noen saker bør det absolutt være et både, og!!

JHG