Trenger vi en ny lovgivning ifht strafferett?

Glemmer vi at ABB har drept 77 mennesker, hvor de fleste var barn?

Av Jofrid H. Gjesme


De lærde strides seg imellom, slik at den tiltalte havner i "bakevja" og blir usynlig i denne jakten på en diagnose? Glemmer vi sakens kjerne? At ABB drepte 77 mennesker med overlegg! Det er uansett en så unormal, og straffbar handling, at den egentlig ikke trenger noen fortolkninger.

Hva denne saken presederer, er at vi trenger en ny lovgivning i forhold til strafferett og rettsmedisinske vurderinger.

Sørheim og Husbys konklusjon kontra..

( Et tillegg til mitt forrige innlegg om dagens utspørring av Sørheim og Husby).

Går det an å være utilregnelig uten å være psykisk syk?

Kan man bli så overbevist om sin egen ideologi, at man blir utilregnelig overfor de som ikke har samme overbevisning som en selv? 

Må utilregnelighet være ensbetydende med ikke strafferettslig tilregnelig?

  

I dag heier jeg på Sørheim og Husby

Etter min mening blir psykiaterne Sørheim og Husby utsatt for en heksejakt!!

Av Jofrid H. Gjesme

Hvem er det egentlig som er tiltalt i rettssal 250? Selvfølgelig er ABB en person som er unormal! Og jeg vil si unormal i den forstand at han har et så "stort" bilde av seg selv, at han er utilregnelig. Han så seg selv som en dommer over liv og død. Og han dømte og henrettet flere, 77 mennesker, de fleste barn. Selvfølgelig er mannen utilregnelig i et samfunnsperspektiv! Men selvfølgelig bør han straffes med fengsel, mulig med psykiatrisk behandling som en dagaktivitet.

Lippestad provoserer litt i dag, siden han så iherdig vil legge politikk inn i ABB sin drapsvirksomhet. 

I dag heier jeg på Sørheim og Husby!

Maktovergrep mot tiltalte? Fordi han ikke får snakke til media..?!

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg leser dagens aviser og kommer over overskriften om at ABB mener at han utsettes for et maktovergrep!? What? Jo, fordi mikrofonene til media slås av når han skal forklare seg eller kommentere det som blir sagt. Dette er nå et tema. Fagfolk har lyttet til ABBs klage, og diskuterer nå hvorvidt han berøves muligheten, eller rettigheten til å snakke for åpen scene. Altså er det en diskusjon om det er riktig å slå av mikrofonene. Blir ABB utsatt for  et maktovergrep i retten siden han ikke får den talerstolen han ønsker? Er ikke litt av poenget med en fengslings- og rettsprosess og dom, å frata eller begrense tiltaltes handlefrihet? Begrense hans mulighet for fri utfoldelse? Hvor langt skal vi strekke vårt naive bondesinn? Har snillismen gått oss til hode? Eller forbi?

JHG

Tidsaspektet

Tiden forandrer oss..

Av Jofrid H. Gjesme

Jeg synes det er rart at det ikke er fokusert mer på tidsperspektivet, i forhold til disse sakkyndigerapportene. Sørheim og Husbys rapport, som har fått mye motstand, ble utarbeidet ganske kort tid etter hendelsen. Da tiltalte fortsatt var i en opphøyet hærførersk "state of mind". Adrenalinet pumpet ennå rundt i blodet og den irrasjonelle "storheten" hans hadde ikke fått "lagt seg" ennå. Ettersom tiden har gått har han nok fått dempet sitt ego noe. Han har vært nødt til å delta i en reel virkelighet, og ikke bare i sin egen fantasiverden. Hans oppførsel kan vel ha forandret seg, eller moderert seg i dette tidsrommet, som en følge av en større distanse til grusomhetene han begikk? Kan dette være en av forklaringene på hvorfor rapportene er så forskjellige...?
Et fullt tilregnelig menneske kan vel kunne virke ganske psykisk ubalansert, paranoid og til og med psykotisk, etter å ha utført en slik handling som tiltalte gjorde? Men det betyr jo ikke at han ikke skal stilles til ansvar for sine handlinger..?!!  

 Jofrid H. Gjesme

ABBrettsaken - en rettferdig prosess eller en farse?

Fremstår retten som litt for "folkelig" ? 

Av Jofrid H. Gjesme

Med folkelig mener jeg uprofesjonell, naiv og (litt for)demokratisk. Det kan virke som vi (som stat) så inderlig vil være, og fremstå, som snille og rettferdige. "Vi vet jo at det ikke går an å være så grusom uten å være veldig syk", ikke i Norge hvert fall! Det er de amerikanske massemorderne og de muslimske terroristene som er så ondskapsfulle. Eller? Hvorfor kan vi ikke tro at norske massemordere er "friske" og  gjør drap med "overlegg"? Vi trekker inn Liberia og England, og folk tiltalte har snakket med. Hvorfor? Er det fordi disse menneskene kan ha påvirket ham? Eller fordi de kanskje er av samme ulla som tiltalte, og vi er redde for deres virksomhet? Har "den store ABB" kontakter i innland og utland som kan true oss? Neppe!

Selv har jeg en oppfatning av denne mannen. Diamanthandel, forsøk på nettverksbygging etc, ja det tror jeg har er i stand til. Men er andre villige til å bruke ham som en reell "partner in crime" eller i terrorangrep? 
ABB har reist rundt alene og snakket med folk om alt og ingenting, sett på diamanter og våpen. Han har "sett" på seg selv som en storkar fra Norge, med større betydning og mer politisk innflytelse enn han i virkeligheten har..! For han har jo ingen.
Hvorfor er han alltid alene? "Hærførere" er sjelden alene i sitt arbeid, de har ofte partnere, beundrere og undersåtter som engasjerer seg i lederens virke. Så hvorfor er det ingen som stiller opp for ABB, nå som han trenger et forsvar og eventuelle likemenn? Har han ingen? Ingen med innflytelse, hvert fall. Ingen, som med klar tale kan stå inne for noen av organisasjonene han snakker om, heller ikke Knights Templar eller andre "riddere av små runde bord".. 

Dette har blitt et jag etter prestisje for fagfolk. Psykiatere, sosiologer, samfunnsforskere, og you name it, soler seg i rettsalen og i debattene. Og alle får de snakke for åpen scene, om hva de mener og om hva de tror.
Denne rettsaken som startet med en faglig og profesjonell verdighet, begynner mer og mer å likne en farse..  

Av Jofrid H. Gjesme   

     

Tilregnelig eller ikke? I psykologisk eller i strafferettslig forstand?

Hvilken betydning har det å være utilregnelig, - at en person ikke er tilregnelig?

Av Jofrid H. Gjesme

Begrepet er vel laget for å fastslå en persons mentale tilstand og autonomi, dvs evne til å handle selvstendig, i en gitt situasjon. Og dette betyr ikke enten eller. Nyansene mellom å være tilregnelig og utilregnelig er jo mange. Begrepet belyser en persons evne til å være selvhjulpen, helt, delvis eller helt fraværende. I psykiatrien brukes det for å vurdere behov for tilsyn, behandling, innleggelse, medisinering etc for den enkelte pasient.

I rettslig forstand er det helt klart svart eller hvitt. Enten eller. Tilregnelig = du vet hva du gjør og kan straffes med fengsel. Utilregnelig = du visste ikke hva du gjorde og kan dermed ikke stilles til ansvar for handlingen, og kan ikke straffes med fengsel.

Spørsmålet mitt er da: Hvorfor bruker retten psykiatriens tilnærming, ved straffetilregnelighetsspørsmål? Det kan da ikke gagne noen parter i saken!? 

Mange vil nok si at ABB er tilregnelig, og bør/må derfor straffes med fengsel. Men i en psykososial sammenheng vil nok flere si at denne mannen er helt utilregnelig, "fare out", psyko og er til fare for samfunnet. Altså at han er så utilregnelig at han må fjernes fra gata umiddelbart. Dermed sier man også at han ikke kan straffes med fengsel, men trenger behandling. Dette viser hvordan den samme situasjonen kan ses fra ulike synspunkt, og at det nesten kan bli tilfeldig hva utfallet blir. Defor er det jo viktig at strafferett og psykiatri får en ny debatt om straffetilregnelighet..   

Jofrid H. Gjesme  

Tilregnelig vs Utilregnelig - Ideologi vs Lyst

Trenger ondskap alltid en diagnose?

Av  Jofrid H. Gjesme

Det skjedde noe, som ikke forandret Norge, men som satte den norske stat i en ny og fremmed situasjon. Det norske folk ble over natten til en enhet, som i en respektfull stillhet sørget over alle de drepte og etterlatte etter 22.juli. Med rosetog og kjærlighet demonstrerte vi vår forakt overfor det mennesket som gjorde de grusomste og uforståelige handlinger, julidagen i 2011.


Mennesket bak denne grusomheten ble pågrepet, arrestert, avhørt og analysert. Og påtalemyndigheten gjennomgår nå den største og mest omfattende rettsaken i norgeshistorien i senere tid. Og folket vil, og har også muligheten til å følge denne rettsprosessen. Noe annet ville skapt furore. Helst ville vi sett ham i gapestokk på torget, men tiden vi lever i krever at vi oppfører oss sivilisert og behandler tiltalte med verdighet. Greit nok! Da kan ingen si noe på rettsprosessen senere, og en rettferdig rettegang gjelder for alle, uansett ugjerningen som er begått. 


I denne saken, som i andre saker, er det lagt mye vekt på personvern av den tiltalte. Sakkyndige, med viktige elementer fra hans liv, fritas fra vitneboksen pga personvernet. Mor fritas som vitne pga dårlig helse og personvernet, og gamle opplysninger føres ikke for retten pga "forelding" og personvernet, etc. På den annen side innkalles flere sakkyndige, psykiatere og professorer, som alle skal få lov å påpeke egne meninger og synsinger om den tiltalte. Altså fraskrives flere faktiske opplysninger om tiltalte pga personvernet og taushetsplikt etc, mens det gis rom for hypoteser i haugetall for å "belyse" saken. Det analyseres opp og i mente, diagnoser diskuteres frem og tilbake og frem igjen, ikke minst har dette tilregnelighetsspørsmålet fått folks engasjement til å blomstre. Kraftig!


Min tanke rundt dette er: Har folket nytte av all denne hypotetiske informasjonen? Kunne de sakkyndiges diskusjoner hatt et annet forum enn i rettsalen? Er vi for opptatte av begrepet u-/tilregnelighet? Hva har gjerningsmannens samfunnsideologi med massakren av 77 uskyldige mennesker å gjøre? Bortsett fra at det belyser hans "ønskelige" verdensbilde, satt i et snevert perspektiv! Gjør fagfolkene denne saken mer komplisert enn den strengt tatt er?


Jeg tror det er vanskelig å akseptere at en slik handling ikke trenger noen spesefikk ICD-10 diagnose (med.diagnosesystem). Det er ikke alltid det finnes en forståelig forklaring på hvorfor folk dreper folk. Noen drives av lyst,  av hevn, av irritasjon, andre av ideologier, andre igjen begår drap fordi de har liten eller ingen impulskontroll, generelt eller i øyeblikket. Mangel på evne til empati og samvittighet gjør det også mye enklere å drepe av mindre grunner. Det finnes mange varianter av drapsmenn. Er det så utenkelig at tiltalte i denne saken hadde en lyst til å drepe? I sin opplevelse av utilhørighet, ikke å "passe inn" eller "finne sin plass" i samfunnet, kunne han ha opparbeidet et hat eller en irritasjon overfor omgivelsene som gjorde han istand til å drepe? Hvis det foreligger grunnleggende narsissistiske personlighetstrekk kan bildet man danner seg av andre bli ganske negativt og snevert. Den egosentriske tilstanden skaper gjerne konfliktfylte relasjoner. Ved langvarig sosial isolasjon, med fokus på egen perfeksjon og selvopphøyelse, blir gjerne andre mennesker degradert til mindreverdige og ubetydelige. Det er han selv mot resten av "verden"( I dette tilfellet, i flg tiltalte, mot Norge, kulturmarxistene, sosialister etc). Kunne det vært så enkelt som at narsissisten i ham trengte et "mandat" for ugjerningen for å fremheve sin egen genialitet, men at selve handlingen dreide seg mer om hans lyst til å drepe? At higen etter overtak på samfunnet og hevnen over å ikke passe inn, førte til en lang og planlagt prosess mot et eget mål, nemlig å skyte og drepe mennesker? Rett og slett fordi han irriterte seg over det menneskelige fellesskapet som ikke "så" hans selvskrevne genialitet??


Går det ikke an å si at hans hat og irritasjon overfor andre mennesker og samfunnet, gjorde ham til en massedrapsmann? Og så straffer vi ham deretter..!?



Jofrid H. Gjesme