19. juni 2012

IQ vs. EQ

Jeg har gjennom årene dannet meg mange meninger om mye. Dette er basert på både faglig kunnskap og erfaringer, men også min indre følelse/intuisjon. Derfor er innleggene mine ingen fasit. Bare egne tanker og synspunkter. 

En av mine tanker er at IQ og EQ bare har én ting til felles - og det er at de begge er redskaper for å fremme en autonomi hos mennesket. Forskjellen derimot er mer vesentlige. Iq fremmer individet på et isolert plan, mens Eq fremmer individets samhandling med andre mennesker..

Av Jofrid H. Gjesme

Ligger og får ikke sove, grubler for mye. Over ting jeg skriver. Over mine ytringer.. For menneskets psyke er uransakelig. Helt psykt rett og slett! *humor*

Det jeg egentlig vil frem til med dette engasjementet, og hvorfor jeg startet bloggen, er at psykiatri og psykiske tilstander i ulik grad, og strafferetten må få en bredere dialog. Bli mer nyansert i forhold til tilregnelighet- og utilregnelighetsspørsmål. Utilregnelighet bør ikke i seg selv være grunnlag for fravær av fengselstraff. En person kan fungere i dagliglivet, være meget intelligent, men allikevel vise utilregnelighet i visse situasjoner. Likeså kan en person i ubalanse være tilregnelig i et gitt gjerningsøyeblikk.

Intelligens quotient (iq) og emotional quotient (eq) er to forskjellige begreper, men begge begrepene er betegnelser på menneskers autonomi eller evne til adekvat tilpasning. Iq handler om ferdigheter og evne til læring og ta til seg kunnskap osv, mens eq handler om evnen til å forstå egne følelser, og andre mennesker og deres følelser. "Mindfullness"(eng. uttrykk for god eq/forståelse av andre).
Høy iq innebærer ikke at man automatisk har høy eq, og omvent. Det har faktisk ofte vist seg tvert imot. Men den ene kan være god for å skjule mangel på den andre. Feks kan høy iq gjøre deg i stand til å kamuflere sosial utilpassning, fordi du kan ha innlært de sosiale "kodene". På samme måte kan en høy eq kamuflere en lav intelligens, fordi du har en god sosial tilpasningsevne, er morsom, flørtete, vennlig osv. Og slik kan en jo også kamuflere et relativt psykt sinn. Altså at man har høy nok iq til å forstå at man må opptre på en bestemt måte for å kamuflere ens virkelige jeg.

Jeg mener at man må kunne fremstille en persons ugjerninger uten å måtte ta en bastant stilling til om personen er tilregnelig eller ikke i øyeblikket.
Pga dette ENTEN - ELLER higet etter diagnose, kan viktige og relevante opplysninger om sak og person kanskje bli holdt tilbake, eller også kan tilstander overfokuseres. Alt ettersom hvor man vil. Opplysninger eller saken manipuleres og modifiseres etter hvorvidt man ønsker en tilregnelighetserklæring for tiltalte, eller det motsatte. Hvem tjener på å være stemplet som gal? Og hvem tjener på å bli sett på som normal? Et godt forsvar kan klare å manipulere saken i den retning den tiltalte ønsker. Selv et rettskaffent forsvarsapparat trekker i tråder for å vinne sin egen og sin klients sak. Vi er ikke mer moralske en det.

Det jeg vil frem til, er at vi trenger en nytenkning i rettspraksisen. En mer kvalitetssikret, objektiv, upartisk og ikke minst bredere dialog mellom faggrupper. Altså et godt tverrfaglig samarbeid mellom partene som skal evaluere en tiltalt person.


JHG

Etiketter: , ,